ELISABETH WERP



I Elisabeth Werps malerier føres vi fra et ytre malerisk lag - slørete, tåkelignende, lasuraktig, abstrakt - og inn til rom og landskap med en rekke gjenstander som vi mer eller mindre gjenkjenner. I denne prosessen oppstår det ofte - som når vi forsøker å gjenkalle en drøm - noen merkelige sammenblandinger eller dobbelteksponeringer.

Når vi ser på hennes malerier, blir vi minnet om at vel er livet forgjengelig, men ikke tomt og intetsigende. Gjenstandene henger ikke alltid innbyrdes sammen. De gammeldagse svungne trappene som fører opp til rom vi ikke får oppleve - de forlatte oppdekkede bordene med veltede stoler omkring - de vakre parkbenkene fra minuttenes tid - de store burene med hvite fugler - og fruene, blomstene, de store klokkene, globusen, vinbegrene osv - hører på en måte til i de rommene eller de bylandskapene som avdekkes bak tåkesløret, men på en måte virker de også nokså hjemløse og isolerte der de befinner seg.

Web: www.elisabethwerp.com